Seiltur del 3. Paté Island - Kiwayuu Island.

Etter et spennende opphold på Paté Island, våknet vi som Eiliv skrev i forrige blogginnlegg, av at dhowen stod på tørr grunn. Det medførte at vi i morgentimene veltet over på siden, slik at hele fartøyet hadde kraftig slagside. Jeg lå heldigvis på den rette siden, slik at jeg trygt kunne sove videre.

Etterhvert ble det også liv i leiren, men som de fleste vet kan man ikke seile uten vann under treplankene. Derfor ble det nok en gang venting. Ventingen brukte vi på soling, og prate om løst og fast. Innstillingen til mannskapet har gjennom hele turen vært temmelig avslappet. Kan man ikke seile, så slapper man av.... eller "Polé polé" som Abu hele veien innprentet oss med. Et swahili uttrykk for "ta det med ro - ikke noe hastverk".

Ettersom mannskapet enda ikke har blitt introdusert, så er det på sin plass å gjøre det nå. På bildet ovenfor ser du fra venstre "the local joker" Abu, kaptein Adam, tilrettelegger og vår kontaktperson Musini og den litt mer tilbakeholdne Abu nr. 2. 


Å spørre en afrikaner om hvor lenge eller hvor langt det er igjen til neste destinasjon er håpløst - enten svarer de "10 minutes" hver eneste gang, eller så bruker de frasen "Polé Polé".

Etter en god stund venting begynte tidevannet sakte men sikkert å stige tilbake, og det nærmet seg frokost tid for oss to "mzungoer". Kapteinen var selvsagt opptatt av at vi skulle ha det best mulig, og fant det for godt å ta turen ut i det grunne vannet for å prøve å rette opp dhowen i rimelig vannrett posisjon. Etter litt dytting uten nevneverdige resultater,  begynte vi andre å hjelpe til med å balansere dhowen ved å plassere oss på motsatt side. Da kaptein Adam igjen dyttet på, så ble det plutselig lettere panikk ombord. Vi hadde overbalansert ! Det lille dyttet fikk dhowen til å gå fra styrbord slagside til kraftig babord slagside. Resultatet var at hele frokosten, grill med brennende kull samt kaffe og te tok et par saltomortaler. Kort sagt kan vi vel si at det ble en forsinket frokost, men crewet ordnet opp og vi fikk frokost til slutt.....

Vannet kom sakte men sikkert tilbake, og etterhvert var vi igjen i seileposisjon. Seilet ble heist og kurs mot Kiwayuu Island ble satt. Sjøen var forholdsvis "snill", men vi hadde de største bølgene på siste part av turen da vi krysset i mer eller mindre åpen sjø. Jeg fant det for godt å kaste beina utenfor rekka, og slappe av i vannskorpa. Herlig tenkte jeg.... Det gikk ikke lange stunden før jeg fikk klar beskjed om å trekke inn beina. Årsak? Vi befant oss i åpen sjø.  I disse farvann var det mange glupske sultne fiskearter, som gjerne ville ha seg en smak av menneskeføtter.  Kan love at jeg holdt meg godt ombord etter det.

Ett annet litt interessant tema med området vi nå befant oss i, var at det har kort vei til den somaliske kysten. Vi fikk blant annet høre at det for en tid tilbake hadde drevet i land en gjeng somaliske pirater til fastlandet av Kenya p.g.a manglende drivstoff. Crewmedlem Abu fleipet selvsagt vedrørende dette, og stilte seg demonstrativ opp på baugen for å speide etter somaliske pirater på tokt. Han så heldigvis ingen... (se bildet av den speidende Abu nedenfor).

Vi ankom Kiwayuu Island i 15 tiden, og ankret opp i en bukt utenfor øya hvor vi inntok en bedre lunsj. Det ble også tid til en kort svømmetur rundt båten etter mat. Deretter satte vi kurs mot "hotellet" vi skulle ha de neste to nettene.