Kiwayuu 1: Den første smak av øya

Klokka er passert 8. Jeg våkner igjen av at både Paul Rune og Musini er på vei opp. Jeg må ha duppet av en stund etter at jeg våknet med full blære mens det ennå var mørkt og stjerneklart. Synet som nå ventet meg var vakrere enn jeg hadde ventet meg. Sola skinte på stranda oghavet som kruset så fint bare noen meter unna. Bordet og stolene stod fremdeles på stranda etter gårsdagens krabbemiddag under stjernehimmelen. Riktig nok ryddig og klart for en ny pådekning.

Det var altså på ettermiddagen dagen før vi hadde ankommet øya, og Musini hadde tatt oss med gjennom landsbyen hvor det virket som om alle var slektninger, og gitt oss smakebiter av hva øya hadde å by på. Fra Said Camp, en campingplass Musinis far hadde prøvd å bygge opp, men som de midlertidig har måttet gi opp etter turistsvikten grunnet opptøyene etter valget i desember 2007, fikk vi skue over den lange stranda som strekker seg langs hele øst-sida på øya. Det er om denne stranda jeg har lest et blogginnlegg om en annen besøkende på øya har skrevet, nemlig at når en er naken på stranda så bør en ha med noe å dekke seg til med, i tilfelle det skulle komme noen andre.

I dag skulle vi få oppleve så mye mer av denne øya. Vi vandret på morran sørover på øya. Vanligvis hadde en tatt dhowen, men det var lavvann, så den var nok en gang strandet. Med oss hadde vi snorkleutstyr. Det var enda lavvann, så det gikk ganske så lett. Fremdeles var vannet noe gromsette etter regntida, men sikten og koralrevet var bra nok den. Så begynte vannet å øke, og vi måtte komme oss tilbake før det økte for mye. Der vi før gikk tørskodd gikk vi nå med vann opp til lårene. Paul Rune fikk kun et par kutt på foten, men ellers så gikk alt bra.

Tilbake til Kassim Camp, som vi bodde på, var det tid for å ta dhowen nordover. Vi skulle til Mikes Camp for å finne ut om det var mulig at de kunne transportere oss til flyplassen. Med på turen var en nylig avlivet blekksprut som skulle tilberedes for kveldens middag. Mikes Camp er øyas desidert luksuscamp, med priser på $ 250 per person per natt. Ingen ting å si på overnattingstedene, men passionjuicen er ikke av den ferskpressede sorten. Etter forhandlinger i boks, gikk vi turen tilbake og fikk utsikt over hele øya, og blekkspruten ventet etterhvert på oss etter å tatt en vask med balje og kopp splitter naken bak et stort tre på stranda. For vaske oss måtte vi, for i natt skulle vi i et bryllup.