Seiltur del 1: Lamu - Manda Toto Island ("Hva skjer a Baghera, ingenting tingeling")

Torsdags morgen hadde vi avtalt med vår kontakt på Lamu (Musini Cassim) at vi skulle starte seilturen vår mot endested Kiwayuu Island. Vi møtte ham i hovedgata i byen, og ble straks vist ned til kaiområdet hvor båten ventet. Med på denne seilasen skulle vi ha med en gjeng på 4 stk inkl. Musini. Det øvrige mannskapet bestod av kaptein Adam, og crewet 2x Abu.

Vi la ut fra Lamu ca. kl. 10 tiden med kurs for Manda Toto Island som var vårt første stopp på denne 3 dagers seilturen. Jeg er ingen verdensvant seiler, og var selvsagt i begynnelsen skeptisk til det som foregikk ombord på denne tradisjonelle dhowen. Abu & Abu sprang frem og tilbake, og dro i forskjellige taustumper som fikk seilet til å endre posisjon støtt og stadig. Det var under en av disse seansene at jeg utbrøt til Eiliv: "Hva skjer ?".... hvorpå mannskaper repliserte på klingende norsk "Hva skjer a' Baghera, ingenting tingeling". Etter det så valgte jeg å tie stilt en stund, og la gutta gjøre jobben sin.

Seilturen gikk fort, og i strålende vær ankom vi Manda Toto Island. Vi ankret opp et stykke utenfor, der vi valgte å prøve fiskelykken. Lykken stod meg bi denne dagen, og jeg kunne passe stolt dra opp to fisker på ca. 15-20 cm. Det var visstnok stort nok til matfatet.... For fiskeinteresserte var det en white snapper og en red snapper, som jeg fikk på kroken. Eiliv stakkar fikk ingen fisk.....

Etter å ha fisket litt til, så valgte jeg å bruke mitt "jeg er litt sjøsyk-kort".  Det endte med at vi avsluttet fisketuren, og ankret opp og kunne gå i land på denne sandfylte øya.

Kvelden gikk med til en del turer rundt på øya, samt en bedre middag ombord på dhowen "Lamu". Mange turister som også var ute i samme ærend, men det var ikke mange som hadde planlagt å tilbringe natten der. Vi var litt usikre på hvordan natten skulle forløpe, men vi hadde snakket om å sove i dhowen - og slik ble det. Crewet gjorde en kjempeinnsats med å lage til et overbygg på båten med kalesje, slik at vi nærmest fikk en flytende hytte.

Da klokken nærmet seg 21, valgte crewmedlemmet Abu å finne nattsekken. Han fant seg en plass i baugen, og kort tid etter valgte kaptein Adam og finne baugpartiet han også. Jeg og Eiliv var "priviligerte" og skulle få ligge på "madrass" på hver vår side i dhowen. Jeg lå med hodet omtrent der kaptein Adams føtter lå (valgte å snu meg motsatt vei i løpet av natta), og nedenfor meg igjen la den andre Abu. Han var såpass uheldig at han kun fikk delvis tak over seg.  Under bordet mellom meg og Eiliv rigget Musini til seg en "seng" bestående av redningsvester som madrass.....  

... og slik falt vi i søvn. Har sovet bedre...