Mandag 26 juli, ankom vi Kabale i Uganda. Etter en litt byråkratisk grenseovergang, kunne vi trygt sette beina ned i Kabale city. I denne byen skulle vi treffe to søstre ved navn Shallon og Kedrace som jobber for lokale gatebarn, og gir dem en trygghet utenfor sine litt ustabile hjem.
Søstrene hadde også gitt oss mulighet til å bo i deres hjem, og prøve ut hvordan det er å tilbringe ett døgn i ett ugandisk hjem. Dette var selvsagt noe vi ikke kunne takke nei til.
Vi ble møtt med stor gjestfrihet, og fikk servert te med varm melk allerede ved ankomst. I tillegg stod det også bananer og boller av ulike slag på bordet. Grei kost det for en skeptisk nordmann. Utover dagen kom også flere av gatebarna som jevnlig er hos disse søstrene. Det ble flere aktiviteter med disse barna utover ettermiddagen og kvelden, og det ble avsluttet med dans fra barna. Spennende å både snakke og se hvordan disse barna har det.
Levestandarden i Uganda er nok ikke så høy i forhold til hva vi i Norge er vant med. Spesielt toalettet var en opplevelse man sent glemmer. Et klosett som man er vant med i Norge, var her faktisk støpt ned i betong, slik at man kun så rammeverket. Hvordan dette skulle brukes ble jo en utfordring, og jeg vet at flere teknikker ble benyttet på de ulike toalettbesøkene. Både jeg og Per Eivind utvekslet erfaringer, og kom til slutt frem til en perfekt teknikk som krevde både lårmuskler og kraftige bicepser.
Da natten falt på, og lyset ble slukket - dukket det plutselig opp ukjente lyder.. Tidligere på kvelden var det observert skygger på gulvet, men nå forstod vi hva dette skyldtes. Kakkerlakker og en og annen mus, hadde startet sin nattlige aktivitet. Eiliv sovnet temmelig raskt, hvilket vi kunne konstatere på hans jevne snorking.
I "myggteltet" til Per Eivind pågikk det derimot heftig lysaktivet. Hver gang det kraslet på gulvet, kom lommelykta på, og det kunne minne om et og annet lavbudsjett diskotek i Kabale. Var lettere skeptisk selv, men etter å ha forsikret meg om at myggnettet var "hermetisk" lukket falt jeg også til ro.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar