lørdag 31. juli 2010

Se oppdaterte bilder fra vår tur

http://gallery.me.com/eiliv#100222

Gorillasafari i Nkuringo

Etter et fantastisk opphold på Bushara Island, ble vi fraktet i land med båt. Ved ankomsthavn stod en god og kraftig neger med Barack Obama t-skjorte. Han presenterte seg også som Vincent Obama.

Han sørget for å frakte oss opp noen forferdelig humpete veier, og det med 2 hjulstrekk. Var sikker på at han på flere steder ville bli stående fast, men utrolig nok så klatret denne bilen hele veien opp til Nkuringo.

Vi ble møtt av en stab der oppe, som var meget hyggelige. Nkuringo Gorilla Campsite er absolutt ett sted å anbefale, dersom man skulle befinne seg på disse kanter av verden.

Etter en forholdsvis urolig natt, våknet vi til ny dag. Opp tidlig for å forberede oss til jakten på gorillaene. Været var iallefall på vår side, da det var klar himmel og sol. Noen ville kanskje hevde at det godt kunne vært litt kjøligere.
Vår guide Augustin tok oss raskt nedover i dalen, og kort tid etter at vi krysset grensen inn i nasjonalparken kunne vi høre gorillalyder.  Trær raslet, og plutselig stod vi foran en tankefull silverback. Det var bare såvidt den brydde seg om at 8 turister stod med fotoapparat og filmkamera rettet mot seg.




Etterhvert kom det flere til, og det viste seg at det totale antallet skulle være på 19 stk. Vi forflyttet oss rundt dem, og fulgte også etter dem i en god time. Det resulterte i noen fantastiske opplevelser.

Å sitte ansikt til ansikt med en stor gorilla på 2 meters avstand, gjør sterke inntrykk. Når den attpåtil reiser seg opp og slår seg kraftig på brystkassa, så føler jeg at vi fikk valuta for pengene.

Takk til Nkuringo og Augustin for strålende guiding!!

fredag 30. juli 2010

Koloniherrer ved Lake Bunyonyi

Vi ankom Bushara Island ved Lake Bunyonyi, og fant raskt veien ned til badeplass for å få oss en dukkert. Denne innsjøen er en av de få plassene man trygt kan bade uten å bli utsatt for bilharzia.

Etter en lang støvete biltur fra Kabale og opp til innsjøen, var det godt å kunne få seg en liten vask. På øya traff vi også på et tysk par, som vi senere avtalte å treffe i Kampala på Tuhende Safari Lodge i begynnelsen av august.

Servicen på øya er upåklagelig!!  Det er ikke til å komme i fra at man nesten får litt dårlig følelse når vi nesten ikke får lov å bære vår egen bagasje. Vi ble tildelt luksustelt, og fant oss godt til rette.

Etter en god natt søvn, ble vi vekket av de ansatte som kom med varmt vann til vår morgendusj, og ikke lenge etter dukket jammen meg våre klær opp - i nyvasket tilstand.  Da klær var hengt opp til tørk, og dusjen unnagjort, kom en ny kvinne vandrende med frokosten - amerikanske pannekaker med lønnesirup + kaffe. Det var bare å lene seg tilbake, og nyte det vannvittige fuglelivet rundt teltet. Perfekt start på dagen !!

Da vi hadde litt tid før vi skulle videre mot Nkuringo, valgte jeg å sette meg i sola med en god bok og slappe av. Det var under denne seansen at det slo meg at det ikke kan ha vært så ulikt det tyske og britiske koloniherrer opplevde i Uganda på 1800 tallet. Da jeg satt med boka mi hørte jeg plutselig traving på stien nedenfor, og der kom det løpende en afrikansk kvinne med en stor bunt kvister og brennved på hode. På ryggen hadde hun en liten bylt hvor hodet på en liten baby stakk opp... Fikk en litt dårlig følelse der jeg satt med store øyne, og ikke gjorte noe nytte for meg...

tirsdag 27. juli 2010

Kakkerlakker, mus og nedgravde toaletter..

Mandag 26 juli, ankom vi Kabale i Uganda. Etter en litt byråkratisk grenseovergang, kunne vi trygt sette beina ned i Kabale city. I denne byen skulle vi treffe to søstre ved navn Shallon og Kedrace som jobber for lokale gatebarn, og gir dem en trygghet utenfor sine litt ustabile hjem.

Søstrene hadde også gitt oss mulighet til å bo i deres hjem, og prøve ut hvordan det er å tilbringe ett døgn i ett ugandisk hjem. Dette var selvsagt noe vi ikke kunne takke nei til.


Vi ble møtt med stor gjestfrihet, og fikk servert te med varm melk allerede ved ankomst. I tillegg stod det også bananer og boller av ulike slag på bordet. Grei kost det for en skeptisk nordmann. Utover dagen kom også flere av gatebarna som jevnlig er hos disse søstrene. Det ble flere aktiviteter med disse barna utover ettermiddagen og kvelden, og det ble avsluttet med dans fra barna. Spennende å både snakke og se hvordan disse barna har det.

Levestandarden i Uganda er nok ikke så høy i forhold til hva vi i Norge er vant med. Spesielt toalettet var en opplevelse man sent glemmer. Et klosett som man er vant med i Norge, var her faktisk støpt ned i betong, slik at man kun så rammeverket. Hvordan dette skulle brukes ble jo en utfordring, og jeg vet at flere teknikker ble benyttet på de ulike toalettbesøkene. Både jeg og Per Eivind utvekslet erfaringer, og kom til slutt frem til en perfekt teknikk som krevde både lårmuskler og kraftige bicepser.

Da natten falt på, og lyset ble slukket - dukket det plutselig opp ukjente lyder.. Tidligere på kvelden var det observert skygger på gulvet, men nå forstod vi hva dette skyldtes. Kakkerlakker og en og annen mus, hadde startet sin nattlige aktivitet. Eiliv sovnet temmelig raskt, hvilket vi kunne konstatere på hans jevne snorking.

I "myggteltet" til Per Eivind pågikk det derimot heftig lysaktivet. Hver gang det kraslet på gulvet, kom lommelykta på, og det kunne minne om et og annet lavbudsjett diskotek i Kabale. Var lettere skeptisk selv, men etter å ha forsikret meg om at myggnettet var "hermetisk" lukket falt jeg også til ro.

søndag 25. juli 2010

Hønsemorderen Pascal

Etter å ha vært i Rwanda siden onsdag, har vi erfart at veistandarden i landet er usedvanlig bra. Det er ingen tvil om at dette landet har gjort mye riktig i de senere år. En annen ting det ikke hersker tvil om er at veiene er livsnerven til de fleste som bor her. Vi har de siste dagene hatt mange timer på veien, og jeg må vel si ærlig at det stort sett vandrer folk i store mengder langs hele strekningene, unge som voksne.

Det har gjort meg som passasjer litt nervøs, når vi i 90-100 km/t suser gjennom landsbyer uten å lempe noe særlig på gassen. Ikke uvanlig at man ser 3-4 åringer som leker i veikanten hvor vi kommer, men det ser heldigvis ut som de har forstått veiens farer. Likevel sitter jeg med en litt dårlig følelse når vi bare durer på. Å forklare vår sjåfør Pascal dette (se bildet), er ikke like lett når han stort sett ikke snakker engelsk. Alt man sier, blir som regel møtt med en tommel opp....



Det gikk heldigvis godt idag, iallefall nesten. Da vi ankom en av landsbyene mellom Butare og Kigali, hadde en stakkars høne funnet ut at asfalt under føttene kjentes godt. I et uforvarende øyeblikk mistet tydeligvis høna oversikt på trafikkbildet, og fikk hva man vel kaller panikk. Ett steg den ene veien, og ett steg den andre veien var nok til å snu livet opp ned...  Pascal tutet som en villmann, og lempet heller ikke denne gangen noe særlig på gasspedalen.... som passasjer i frontsetet fikk jeg bare se hvitøyet på høna, i det den forsvant under den mektige jeepen. Et stump dunk hørtes under bilen, og Per Eivind snudde seg for å se hvordan dette gikk. Svaret fra baksetet var "Høna er dau".

200 meter senere, i samme landsby, var vi i ferd med å gjøre samme prosess med en geitekilling også. Den klarte med nød og neppe og berge seg ut på av veibanen vår. Vi fant det best å forlate landsbyen i stor hastighet..

R.I.P Hønemor.

lørdag 24. juli 2010

Valg i Rwanda

Litt ut i august måned er det president valg her i Rwanda. Fire kandidater stiller til valget som skal velge presidenten for de kommende 7 år. Sittende president Paul Kagame har sittet siden 1995 og er tilsynelatende populær både her og i Øst-Afrika. En regner med at valget egentlig er avgjort, og at han vil vinne med 80%.
Paul Kagame

Fram til i dag har vi ikke sett noe til de andre kandidatene. Alle plakater, alle bilder, handler om Kagame og partiet RPF. Og det virker som om mange har gode grunner til å være fornøyd med han, da det landet har løftet seg veldig siden folkemordet i 1994. Likevel er det noe merkelig at de andre kandidatene er så lite synlige. Vi kunne lese i et magasin at  det kun er kandidater som ikke er kritiske til Kagame som har kommet seg til den avgjørende runden. Det var visst noe feil ved registreringen til det største kritiske partiet. Og en viktig oposisjonspolitiker ble tatt av dage for litt siden. Usikkert av hvem.

En lite tydelig valgkamp har derfor vært litt bekymringsfylt fra vår side for landet. Hvorfor er kun Kagame synlig? Derfor var det veldig godt å komme hit til Butare, og se at flere var aktive i valgkampen og hadde sine synlige tilhengere. Her kunne en nemlig også se tilhengere av en eller annen Dr. Yohani og en fra partiet PSD.

fredag 23. juli 2010

Safari in Akagera National Park

Da klokka ringte kl. 04:30, var det bare å komme seg opp. Vi hadde avtalt med en sjåfør som skulle hente oss kl. 05:30, for å komme oss til Akagera National Park som ligger øst i Rwanda. Grunnen til at vi ville starte så tidlig skyldes det tørre klima som har vært i Rwanda den siste tiden. Skulle vi finne dyr, var det anbefalt å komme seg ut i parken så tidlig som mulig.

Etter en kjøretur på ca. 2 timer, ankom vi selve parken, hvor vi fikk med oss vår guide Christopher som skulle lete opp dyr for oss. Vi tok oss rundt i parken i jeep (selvfølgelig av merket Toyota), og kom etterhvert over både det ene og det andre dyret.

Sjiraffer, impala, flodhester, antiloper, bøffel, sebra og apekatt, var noe av det vi fikk se idag. Rovdyrene holdt seg dessverre godt gjemt, så vi får satse på å krysse av noen av disse på senere safarier vi skal ut på.

Mzungu eller???

Etter å ha vært i Øst-Afrika i 3 dager, begynner jeg nå å skjønne hvordan det afrikanske kontinent fungerer. Vi har fått testet ut både lokal transport (19 stykker i en og samme Toyota Hiace), og ikke minst blitt innkvartert på hotellrom som holder god afrikansk standard.

Da jeg våknet imorges, var det nesten som om jeg følte at jeg var afrikansk tvers igjennom. Har også fått merke litt til sola her nede. Vedlegger ett bilde som jeg tok imorges av meg selv.

Per Eivind og Eiliv har omtrent samme "looken".

torsdag 22. juli 2010

East Africa Cup Winners 2010 vs. Tufte IL

Idag våknet vi opp til en utfordring fra AMU, som er en hjelpeorganisasjon som bl.a støtter foreldreløse barn etter folkemordet i Rwanda. Ett av deres satsingsområder er fotball, og flere av deres alderbestemte lag har gjort det meget bra i øst-afrikanske turneringer. På denne treningen fant vi det laget som nylig hadde vunnet East Africa Cup......... for 13 åringer.. :)

Etter å ha blitt informert om deres prosjekter, og fått bivåne fotballtreningen, ble vi etterhvert også kastet ut på banen for å vise Drillo fotball i praksis. Eiliv og Per Eivind kom på det ene laget, mens jeg inntok kapteinrollen på motstanderlaget.

Har en mistanke om at disse afrikanske ungdommene etterhvert fikk beskjed om å behandle oss nordmenn fint på banen, for jeg tviler på at nordmenn har "briljert" på afrikanske baner i like stor grad som oss...

Bilder avslører dog også at enkelte av "mine" forsvarsspillere egentlig står og sover, mens Per Eivind og Eiliv stadig vekk kom på hurtige kontringer.......  men som treneren sa på debriefingen etter kamp: Alle for en - en for alle !

For ordens skyld: Per Eivind i hvit skjorte, Eiliv fargerikt antrukket, og jeg med gjennomsvett caps...

Støvete Kigali


Da vi våknet i dag morges kunne vi skue Kigali og slik byen så ut. Eiliv, som er på besøk i byen for tredje gang, ble noe overrasket over synet. Kigali har for han stått som en grønn og ren by, men den var nå nedstøvet i rød jord fra ende til annen.

Forklaringen er enkel, det har ikke regnet siden juni. Den afrikanske røde jord tørkes da fort opp og virvles opp av biler, sykler og ikke minst vinder og legger seg som et teppe over byen, ja ørevoksen og snørret i nesa er ikke uberørt av dette støvet. 

Heldigvis aner både vi og lokalbefolkningen at det brygges opp til regn, for byen trenger virkelig å få seg en dusj nå.

onsdag 21. juli 2010

Bilder fra Afrika turen

På følgende webgallery lastes det opp jevnlig opp bilder fra den ville afrikaferden: http://gallery.me.com/eiliv#100222

«French kissing» in Nairobi.


Det ble en erotisk start på ferien i Nairobi, da både Eiliv og Per Eivind fant det for godt å begynne kjærlig omgang med lokale sjiraffer. Vår første utflukt i den kenyanske hovedstaden gikk til en lokal sjiraff farm, hvor man kunne få mate disse høyreiste dyrene ved hjelp av både hender, munn og tunge.  
Antakelig var det kjærlighet ved første blikk ettersom det ble mye kyssing, og som sindig rogalending jeg er, ble nesten for mye inntrykk og svelge...
Har delvis kommet over sjokket nå.....

Lang flytur....

Vi ankom Nairobi kl. 02:30 (etter 9 timers effektiv flytid), og ble hentet av vår privat sjåfør Simon. Han hadde da allerede stått og ventet siden kl. 00. Eiliv, Per Eivind og jeg kastet oss i bilen, og satte kurs mot det som skulle hete Bush House. 
Det ble litt av en bush-tur. Sjåføren hadde ikke helt kontroll på hvor vi skulle, men han kjørte oss nå iallefall ut i bushen. Da vi etterhvert havnet inn på en «bumpy» grusvei i 3 tiden, skjønte vi at dette kunne bli en utfordring å finne. 
Etter litt leting fant vi til slutt fram til vårt bush-hotell... og det var bedre enn vi alle hadde forventet.

God start på turen !

Det ble en særdeles god start på denne turen. I Oslo traff jeg på Per Eivind som hadde fått ordnet seg en avtale om overnatting. Hvordan han klarte å lure vertinnen til å ta imot enda en gjest vet jeg ikke, men jeg takket selvsagt ja når muligheten bød seg.
Det ble en toppsuite sentralt i Oslo med både kveldsmat, frokost og baguetter til niste. Nisten kom forøvrig meget godt med som nattmat kl. 03:30 på kvelden i Nairobi.
Som talsmann for Per Eivind og på egne vegne må vi rette en stor takk til Ingrid for hennes gjestfrihet.
Ikke ofte man blir servert salte lakris plommer fra Japan :) og dersom det blir en «neste» gang er det kommet lovnader om walthorn konsert....

søndag 18. juli 2010

Sekken er pakket....

Da var jeg så og si reiseklar... Sekken er pakket, forhåpentligvis med alt som trengs for oppholdet i Øst-Afrika.
Malariamedisinen er medbrakt, fordelt i både håndbagasje og bagasje som skal innsjekkes. Myggnett til overnattingen er sikret. I tillegg har jeg lagt klar både pass og gult vaksinasjonskort.

Det eneste som gjenstår imorgen er en tur i banken for å ordne meg noen amerikanske dollar.

mandag 12. juli 2010

Bomber og granater......

Knappe 2 uker før avreise til Øst-Afrika, hvor bl.a Kampala, Uganda står på reisemålet - så smeller terrorbomber i landets hovedstad. I følge vår planlagte reiserute så ankommer vi Kampala 31.juli, og skal være der til vi returnerer til Nairobi den 2.august.


Å høre om slike hendelser er ikke det kjekkeste, når man vet at man snart skal tråkke i de samme gater. Har likevel begynt å bli vant med det. Da undergrunnsbomben smalt i London i 2005, var vi på plass som turister kun ett par uker etterpå - lettere nervøse (iallefall jeg). Selvfølgelig er spenningsnivået litt høyere enn normalt, og det vil kanskje også merkes i Kampala?

Uansett så er det ingen som fraråder reiser dit pr.dags dato, da det i våre dager tydeligvis kan skje terrorangrep overalt. Det er tross alt ikke mer enn noen dager siden terrorplaner i Norge ble rullet opp og avslørt.


Ambassaden i Uganda har iallefall kommet med følgende oppfordring til nordmenn i eller på vei til Uganda:

"Ambassaden oppfordrer nordmenn som oppholder seg i Uganda om inntil videre i størst mulig grad å unngå store folkeansamlinger. Dette gjelder også kjøpesentre og andre "vestlige" samlingssteder. Nordmenn som oppholder seg i Uganda og ikke er registrert ved ambassaden oppfordres til å kontakte ambassaden så snart som mulig for registrering."

Og da er det vel bare opp til oss, og prøve å ikke stikke oss ut i mengden...... Mzungu! Har jeg angst? Bare litt :)